[euskarazko hitzak bila Nola Erran hiztegiaren barnean]

euskarazko hitzetan

remarquer

remarquer /ʀ(ə)maʀke/ // 1 verbe transitif
a)
ohartu ohartü (ZU) hauteman konturatu (zab.)
je n'avais pas remarqué que vous étiez là
ez nintzen ohartu hor zinela
il entra sans qu'on le remarque ou sans se faire remarquer
nehor ohartu gabe sartu zen nehork hauteman gabe sartu zen
il aime se faire remarquer
bere burua erakustea gustatzen zaio
faire remarquer
 + détail, erreur -z ohartarazi
il me fit remarquer qu'il était tard
beranta zela ohartarazi zidan
b)
 = marquer de nouveau berriz markatu
2 se remarquer verbe pronominal
 sujet:défaut, gêne, jalousie ikusi ageri izan
cette tache se remarque beaucoup/à peine
tatxa hori anitz/doi-doia ikusten da
ça ne se remarquera pas
ez da ikusiko