[euskarazko hitzak bila Nola Erran hiztegiaren barnean]

euskarazko hitzetan

réhabituer

réhabituer /ʀeabitɥe/ // 1 verbe transitif
réhabituer qn à (faire) qch
norbait zerbaiten egitera/egiteari berriz ohitu norbait zerbaiten egitera/egiteari berriz usatu/usarazi (BL) norbait zerbaiten egitera berriz üsatü (ZU)
2 se réhabituer verbe pronominal
se réhabituer à (faire) qch
nor bera zerbaiten egitera/egiteari berriz ohitu nor bera zerbaiten egitera/egiteari berriz jarri nor bera zerbaiten egitera/egiteari berriz usatu
les quarante mois passés sur une île du sud l'avaient transformé, à tel point qu'à son retour au pays natal, il se réhabitua difficilement à son mode de vie
hegoaldeko uharte batean berrogei hilabete egoteak bestelakotu zuen, hainbestetaraino non, sorlekura itzuli zelarik, nekez baitzen hango bizimoldeari berriz jarri
il avait du mal à se réhabituer à la nouvelle heure
tenore berriala üsatzeko lanak bazütüan (ZU)
nous avons rencontré dans ces associations un public qui a besoin de se réhabituer au travail
elkarte horietan aurkitu dugu lanean berriz usatzearen beharra duen jendea