[euskarazko hitzak bila Nola Erran hiztegiaren barnean]

euskarazko hitzetan

obéir

obéir /ɔbeiʀ/ // verbe transitif indirect
obéir à
personne, ordre, principe, règle, critère -i obeditu -i obeditü (ZU) -k errana egin sinetsi (ZU / BL) -i men egin (MD)
il n'a jamais appris à commander par lui-même, mais plutôt à toujours obéir aux autres
ez du sekulan ikasi berak manatzen, beti besteei obeditzen baizik
pour cela il n'avait pas hésité à obéir à la loi
hartakoz ere legeari obeditzeaz ez zen düdatü (ZU)
je lui ai immédiatement répondu que j'obéirai à l'administration
berehala erantzun diot administrazioak errana eginen dugula
les enfants doivent-ils obéir à leurs parents en toutes choses ?
haurrek gauza orotan sinetsi behar dituztea beren aita-amak?
 + conscience, mode segitu jarraiki jarraitu (zab.)
nous faut-il nous opposer à la loi pour obéir à notre conscience ?
legeari bihurtu behar ote gatzaizkio kontzientziari jarraikitzeko?
il sait se faire obéir de ses élèves
badaki nola egin ikasleek obedi diezaioten
obéissez!
obedi! obedi ezazue!
obéir à une impulsion
oldar bati jarraiki
son comportement n'obéit à aucune logique
arras logikarik gabeko jokamoldea du batere potretik gabeko jokamoldea du (lag.ar.)