[euskarazko hitzak bila Nola Erran hiztegiaren barnean]

euskarazko hitzetan

gueule

gueule /ɡœl/ nom féminin
a)  = bouche très familier
mutur mütür (ZU)
(ferme) ta gueule!
isil hadi!
s'en mettre plein la gueule
leporaino ase kolkoala artino ase (ZU)
il nous laisserait crever la gueule ouverte
kantitu gabe leher egitera utziko gintuzke düdarik gabe leher egitera ütz güntüke (ZU)
il est connu pour ses coups de gueule familier
haren kexu/koska bultak famatuak dira haren kexü builtak famatürik dira (ZU)
b)  = figure familier
begitarte
il a une bonne gueule
begitarte gozoa du
avoir une sale gueule
 sujet:aliment itxura txarra ukan itxüra txarra üken (ZU)
personne kopeta beltza ukan mütür beltza üken (ZU)
Manex n'a pas dû avoir de chance! n'as-tu pas vu sa sale gueule?
Manexi ere, kukuak kontra jo ziokek! ez duka ikusi haren kopeta beltza?
ce sont des mendiants qui ont une sale gueule, prêts semble-t-il à commettre n'importe quelle entourloupe
itxura txarreko eskaleak dira, zernahi jukutria egiteko prest idurikoak
avoir la gueule de l'emploi
(zerbaitetako) planta guzia ukan
faire la gueule
mutur egin mütürra egin (ZU) beltzuri egin
le père se fâcha et lui fit la gueule pendant quinze jours
aita haserretu eta hamabost egunez mutur egin zion
faire une gueule d'enterrement
begitarte iluna ukan begitarte ülüna egin (ZU)
il a fait une sale gueule quand il a appris la nouvelle très familier
berria jakin duelarik, begitarte txarra egin du
bien fait pour sa gueule! très familier
hainbat gaizto harentzat! izorra dadila! (arrunt.) merexia dü! (ZU)
un fort en gueule une grande gueule
aho handia
avoir de la gueule
itxura ederra ukan
c)
de animal aho
se jeter dans la gueule du loup
otsoaren ahora sartu otsoen aztaparretara erori
gueule de bois familier
buru handi bürü handi (ZU) bestondo mozkorrondo
hier dimanche, j'étais soûl, aujourd'hui lundi, j'ai la gueule de bois
atzo igandea, hordi, gaur astelehena, burua handi
avoir la gueule de bois
astelehena ukan