[euskarazko hitzak bila Nola Erran hiztegiaren barnean]

euskarazko hitzetan

ennuyer

ennuyer /ɑ̃nɥije/ // 1 verbe transitif
a)
 = lasser enoatu (BL) () unatu (BL) debeatü (ZU) aspertu (zab.) aspertü (ZU) gogaitu (MD) gogait eragin (MD)
b)
 = préoccuper nahigabetu kezkatu arrenküratü (ZU)
cette petite fièvre m'ennuie
sükar ttipi horrek arrenküratzen naü (ZU)
 = importuner nardatu
ça m'ennuierait beaucoup de te voir fâché
penatua nindukek samurtzen bahintz penatürik nintzate kexatzen bahintz (ZU) ez hinduket samurrarazi nahi
ça m'ennuie de te le dire, mais ...
gogorra zaidak erratea, baina... gaitz zitak erraitea, bena... (ZU)
ça m'ennuierait beaucoup d'y aller
atsekabe gaitza nuke hara joatea nahigabe gaitza nüke hara joaitea (ZU)
si cela ne vous ennuie pas trop
traba/arrangura/buruhauste handiegia ez bada zuretzat
je ne voudrais pas vous ennuyer
ez zintuzket nardatu nahi ez züntüket aspertü nahi (ZU)
ça m'ennuie, ce que vous me demandez (de faire)
ez zait gustatzen (egiteko) galdatzen didazuna
c)  = irriter
ennuyer qn
aspertu nardatu gogaitu (MD)
tu m'ennuies avec tes questions
aspertzen naun hire galderekin
2 s'ennuyer verbe pronominal
a)
 = se morfondre enoatu (BL) unatu (BL) debeatü (ZU) aspertu (zab.) pastikatu (BL) () debeatü (ZU)
s'ennuyer à mourir
izigarri enoatu izigarritan debeatü (ZU)
on ne s'ennuie jamais avec lui
harekin ez da sekula enoatzen
b)
s'ennuyer de qn
norbaiten falta sendi izan norbaiten mentsa senditü (ZU)