[euskarazko hitzak bila Nola Erran hiztegiaren barnean]

euskarazko hitzetan

emparer

emparer (s') /ɑ̃paʀe/ // verbe pronominal
a)
s'emparer de
 + objet hartu hartü (ZU) -(e)z jabetu -(e)z jabetü (ZU) beretu beretü (ZU)
quelqu'un s'est emparé de mon sac
norbaitek zakua hartu dit
 + ville, territoire, ennemi, pouvoir, otage -(e)z jabetu -(e)z jabetü (ZU)
les rois de Navarre avaient voulu s'emparer de nouveau du royaume
Nafarroako erregeek erresumaz berriz jabetu nahi izan zuten
Charlemagne s'était emparé de la Navarre et de la Catalogne
Xarlemañek Nabarra eta Kataluña beretü zitizün (ZU)
 + prétexte baliatu
les maquignons voulaient autant que possible s'emparer du prétexte
tratulantek egin ahala estakuruaz baliatu nahi zuten
s'emparer du ballon (Rugby)
baloia hartu balua hartü (ZU)
les journaux se sont emparés de l'affaire
egunkariak aferaz jabetu dira
b)
s'emparer de
 sujet:jalousie, colère, remords (norbaiti/norbaiten baitan) nagusitu
la peur s'est emparée d'elle
beldurra nagusitu zaio lotsak gainea hartü deio (ZU)