[euskarazko hitzak bila Nola Erran hiztegiaren barnean]

euskarazko hitzetan

embêter

embêter /ɑ̃bete/ // familier 1 verbe transitif
a)
 = gêner, importuner nardatu asearazi (ZU) gogaitu (MD)
de longues années durant, ses amis l'embêtèrent avec cette histoire drôle
urte luzez bere lagunek nardatu zuten istorio irri-egingarri horrekin urte lüzez, bere lagünek asearazi züen istoria erri-egingarri horrekin (ZU)
b)
 = lasser enoatu aspertu aspertü (ZU) akitu
parfois il embêtait ses premiers voisins par ses niaiseries
zenbait aldiz bere lehen auzoak enoatzen zituen bere inozokeriez
2 s'embêter verbe pronominal
a)
 = s'ennuyer enoatu aspertu aspertü (ZU) akitu debeatü (ZU)
il commençait à s'embêter
debeatzen hasten zen (ZU)
qu'est-ce qu'on s'embête ici!
zein aspergarri den hemen!
b)
 = s'embarrasser axolatu akitu akitü (ZU) eine (ZU) nekatu
ne t'embête pas avec ça
ez din balio horrekin akitzea ez din balio horrekin einetzea (ZU) ez hadila horrengatik axola
pourquoi s'embêter à le réparer?
zergatik nahi duk antolatzen akitu?
il ne s'embête pas!
 = il a de la chance goxoki bizi da hau!
 = il ne se gêne pas zer kopeta duen!