[euskarazko hitzak bila Nola Erran hiztegiaren barnean]

euskarazko hitzetan

effacer

effacer /efase/ // 1 verbe transitif
 = enlever ezabatu ezabatü (ZU) borratu kendu
les années effacent tout
urteek dena ezabatzen dute
avec une gomme ezabatu ezabatü (ZU)
sur ordinateur garbitu xahatü (ZU)
cette crème efface les rides
krema honek zimurdurak kentzen ditu krema honek txümürdürak kentzen dütü (ZU)
effacer une dette
zor bat ezabatu zor bat barkatu
2 s'effacer verbe pronominal
a)
ezabatu ezabatü (ZU) kendu
le crayon s'efface mieux que l'encre
arkatz marka tinta baino hobeki ezabatzen da
b)  sujet:personne
 = s'écarter baztertu baztertü (ZU) urrundu hürrüntü (ZU)
dans l'impossibilité d'ajouter quoi que se soit, il s'effaça
deusik gehiago ezin erranez, baztertu zen
 = se faire discret isilik egon
je m'étais effacé autant que faire se pouvait, de peur de me dévoiler
isilik egon nintzen ahal bezainbat, neure burua salatuko nuelako beldurrez
l'auteur s'efface derrière ses personnages
autorea bere pertsonaien itzalean egoten da
s'effacer devant qn
norbaiten aitzinean bazterrean egon