[euskarazko hitzak bila Nola Erran hiztegiaren barnean]

euskarazko hitzetan

dévier

dévier /devje/ // 1 verbe intransitif
a)
 sujet:personne, véhicule zeihartu saihestü (ZU) desbideratu baztertü (ZU)
sans jamais dévier du droit chemin
bide zuzenetik behin ere zeihartu gabe bide xüxenetik behin ere saihestü gabe (ZU)
il a dévié de son chemin antérieur, pour s'engager sur une voie qu'il n'avait jamais empruntée
lehengo bidetik desbideratu da, sekula ibili ez den bide batean ibiltzeko
nous avons dévié par rapport au projet initial
hastapeneko xedetik desbideratu gara hatsarreko xedetik baztertü gira (ZU)
b)
 sujet:conversation desbideratu
2 verbe transitif
 + route, circulation, projectile, coup, ballon desbideratu
ils ont dévié la circulation
zirkulazioa desbideratu dute
 + projectile, coup, ballon desbideratu