[euskarazko hitzak bila Nola Erran hiztegiaren barnean]

euskarazko hitzetan

déshonorer

déshonorer /dezɔnɔʀe/ // 1 verbe transitif
desohoratu desohoratü (ZU) laidoztatu laidostatü (ZU)
sous prétexte qu'elle déshonorait la famille, une jeune fille de 20 ans a été chassée par les siens parce qu'elle était enceinte à la suite d'un viol par un cousin
20 urteko neska gazte bat bere kusi batek bortxatu ondoan, esperantzetan izateagatik etxekoek kasatu dute, familia desohoratzen zuelakoan
2 se déshonorer verbe pronominal
(nork bere burua) desohoratu
il préféra lui laisser le dernier mot plutôt que de se déshonorer en poursuivant sur le même registre
nahiago izan zion azken hitza utzi, bere burua hari beretik ariz desohoratu baino