[euskarazko hitzak bila Nola Erran hiztegiaren barnean]

euskarazko hitzetan

démentir

démentir /demɑ̃tiʀ/ // 1 verbe transitif
a)  sujet:personne
 + nouvelle, rumeur gezurtatu gezürtatü (ZU) ezeztatu ezeztatü (ZU)
j'avais moi-même démenti cette nouvelle fausse et erronée
nihaurk gezurtatu nuen berri faltsu eta oker hura
b)  sujet:faits
 + témoignage, apparences gezurtatu ezeztatu ukatu ükatü (ZU)
les résultats ont démenti les pronostics
emaitzek iragarpenak gezurtatu dituzte
2 se démentir verbe pronominal
au négatif
 = ne pas cesser
son amitié ne s'est jamais démentie
haren adiskidetasunak ez du sekula hutsik egin
c'est un roman dont le succès ne s'est jamais démenti
eleberri horren arrakasta ez da sekula gelditu