[euskarazko hitzak bila Nola Erran hiztegiaren barnean]

euskarazko hitzetan

hasarder

hasarder /ˈazaʀde/ // 1 verbe transitif
 + remarque, hypothèse menturatu mentüratü (ZU) ()
j'ai hasardé une réponse
erantzun baten ematera menturatu naiz arrapostü baten emaitera mentüratü niz (ZU)
je craignais que la remarque que j'avais hasardée ne lui eût déplu, mais elle rit
beldur nintzen menturatu nuen oharra gaitzitu ote zitzaion, baina irri egin zuen
2 se hasarder verbe pronominal
menturatu mentüratü (ZU)
se hasarder dans un endroit dangereux
leku arriskutsu batera joatera menturatu
mon voyage avait pris fin là et je ne m'étais pas hasardé à aller plus loin
Han zen ürrentü ene bidajea, ez nintzan hürrünago joaitera mentüratü (ZU)
se hasarder à faire qch
zerbaiten egitera menturatu